Brunsnegleaksjon juni 2016

Oversikt over hvor vi fikk delt ut sneglemiddel (Nemaslug)

Brunsnegler_juni_2016_fordeling

Vi fikk tilbakemelding om at det var problematisk å finne snegler som skulle dyppes i midlet i finværet. I regnvær er de lettere å finne.
Det må det brukes lokkemiddel. Sneglene ER DER!
Gode  lokkemidler er ØL (alkoholfritt hvis man ønske å blande det i Nemaslug) og døde snegler.

Vi ser det nå an utover sommeren og vil vurdere en ny aksjon utover i august!

 

 

Brunsnegler plager mange i vårt nærområde!

Simensbråten VEL planlegger en sammordnet aksjon mot brunsneglene ved å bruke midlet Nemaslug som anbefales av mange.

Den beste virkningen får vi når flest mulig er med!

SNAKK eller avtal gjerne med naboen!

Nemaslug er et ferskvareprodukt som deles ut utenfor SPAR buttikken på følgende dato/tid:

  • Onsdag 8. juni  (Kl. 16-18)
  • Torsdag 9. juni (Kl. 18-20)
  • Fredag 10. juni  (Kl. 16-18)
  • Lørdag 11. juni  (Kl. 15-18)

Midlet blandes i en liter lunket vann. Man kan enten dyppe snegler i denne blandingen, eller helle det over sneglene!

Den beste virkningen får man ved å dyppe levende sngler, og deretter klippe de i biter som legges ut som åte. Helst på fuktige/skyggefulle steder.

 En egen info om dette vil bli distribuert i postkassene!

Kort om bruk av Nemaslug:

1)  Samle inn snegler fra hagen  (boligområdet).
2) Posjonen med Nemaslug løses opp i lunkent vann i en bøtte.
(Røres ut i en liter liter vann).
3) Sneglene legges i bøtta en kort periode.
4) Sneglene klippes i to (eller flere deler) med en vanlig saks mens de ligger i bøtta..
5) Sneglerestene legges ut som åte på skyggefulle/fuktige steder der snegler trives.
6) Tøm på middelet som er igjen i bøtta over sneglerestene.
7) Det tar ikke lang tid før friske snegler kjenner lukten og strømmer til.
8) Sneglene spiser restene av sine artsfrender, blir selv smittet og dør – og blir i neste runde spist av andre.

Er Nemaslug farlig for fugler, pinnsvin, grevling, hunder og barn?

Nei. Nemaslug består av en rundorm(Phasmarhabditis hermaphrodita) /nematode som går spesifikt på snegler . Dette er av de tingene som ble veldig grundig testet før produktet ble frigitt for salg i Norge. En annen viktig forutsetning før Nemaslug ble tillatt brukt i Norge var at nematoden allerede finnes i naturen.

  • Bruken av Nemaslug er ikke skadelig for dyrelivet, og dermed er i harmoni med naturen.
  • Nemaslug er ikke skadelig for barn, fugler pinnsvin, grevling, innsekter og andre dyr.

Til forskjell fra mange kjemikalier kan Nemaslug virke sammen med annen naturlig skadedyrkontroll, uten å skade dyr og insekter.

 

Publisert i Ukategorisert | Kommentarer er skrudd av for Brunsnegleaksjon juni 2016

RUSKEN 2016 den 10 mai kl. 18..

Les mer om: Rusken 2016

Publisert i Nærmiljø | Kommentarer er skrudd av for RUSKEN 2016 den 10 mai kl. 18..

Årsmøteprotokoll 1. mars 2016 (inkl. årsberetning og tilleggsdok.)

Årsmøteprotokoll_2016_Simesbråten_VEL

Årsberetning_regnskap_forslag_2016

Publisert i Ukategorisert | Kommentarer er skrudd av for Årsmøteprotokoll 1. mars 2016 (inkl. årsberetning og tilleggsdok.)

Fartssoningstiltak vedtatt av Byrådet i januar 2016 for bydel Nordstrand

Fartssoningstilttak_Nordstrand_jan_2016

Publisert i Ukategorisert | Kommentarer er skrudd av for Fartssoningstiltak vedtatt av Byrådet i januar 2016 for bydel Nordstrand

Årsmøte 2. mars 2016 (SEM huset, kl. 1830-2000)

Innkalling til Årsmøte onsdag 2 mar 2016

Publisert i Nærmiljø | Kommentarer er skrudd av for Årsmøte 2. mars 2016 (SEM huset, kl. 1830-2000)

Vandring 30 august 2015

Historien om to husmannsplasser på Simensbråten

 England og Frankrig — side om side

 Går du ned Brannfjellveien eller Stamhusveien fra Vårveien, passerer du de gamle husmannsplassene England og Frankrig. Hvordan fikk de slike navn? Historien om disse to husmannsplassene på fin flatmark, med brukbart jordsmonn som ga liv til to familier, gir oss svar.

Den ene plassen, England, er fortsatt i god stand, ikke som husmannsplass, men som et hjem, med bolig, et gammelt uthus, frukttrær, stor plen og litt kratt. På den gamle Frankrig-plassen ligger tre svenskehus. De tilhører Brannfjellveien borettslag.

Det meste av stoffet i denne artikkelen er hentet fra boka ”Lokalhistorie ved Ekebergskråningen”, en omfattende bygdebok skrevet av BLF-leder Dag Jarnøy og utgitt i 2014, en rikholdig samling tekster over gårder og plasser i Ekebergskråningen og på Ekeberg.

England ble til Frankrig

La oss gå kronologisk til verks. Vi begynner i 1776. Da ble en plass kalt Berget Østre under stamhuset Ekeberg dyrket opp. Den fikk etter hvert navnet England eller ”Engeland”. For her var det mye eng! Og for å skape litt forvirring: Denne plassen var ikke dagens England, som ble ryddet i 1825 på nabotomta. Da fikk den første ”England” et problem. I mange år het begge plassene det samme, det skapte mye forvirring og forveksling. Dette løste seg i da folk begynte å kalle den opprinnelige England-plassen — ja, hvorfor ikke? —  ”Frankrig”.

Fra Ekebergveien gikk det en sti til plassen. Vi vet ikke mye om plassen eller hvem som bodde der. De tilhørte husmannsfolket, de var stort sett ufaglærte og flyttet ofte fra sted til sted for å få det best mulig. I 1801 bodde 73-åringen Tosten Johnsen der med den 15 år yngre Ingeborg Svendsdatter og fire barn. Tosten var husmann og drev plassen som et småbruk. Men bygningene eide han. Tre kyr og en gråfarget hest hørte også til. Tosten og Ingeborg kan ha bodd der siden starten. I 1806 døde Tosten, men familien ble boende. Bonden Jacob Heiberg på Ekeberg gård leide ut et stykke av utmarka til Clemet Svendsen. Kort tid etter flyttet en ny familie inn på plassen.

Det er interessant å se hva som ble budt frem på dødsboauksjonen etter Tosten. Det var bl. a en dragekiste, et bord på kryssfot, en stekepanne, en gryte, en kaffekjele og en kleskiste. Det fantes også to usolgte kjoler, noe som kan tyde på at kvinnene drev med kjolesøm eller produserte kjoler på England.

I 1821 flyttet enken Karen Olsdatter inn. I 1825 ble sju-åringen Arenfeldt August Borkenstein begravet på plassen. I 1829 giftet Lars Iversen seg med Karen Pedersdatter og bodde på England. Fire år senere er det Hans Petersen som bor der. Han og kona Elen Marie Olsdatter hadde ett barn. To leietagere fikk også plass. Bare to år senere døde Hans. Elen Marie satt tilbake med tre barn. I 1842 var det kommet nye folk: Husmann og skomaker Anders Hansen og kona Eline Evensdatter, pluss de fire barna deres. Anders var nok mest skomaker, for i 1845 forpaktet han bort jorda til Anders Christoffersen.

Anne Andersdatter Brannfjeld fødte på Frankrig

I en kort periode på 1840-tallet var Anne Marie Andersdatter her, en staselig, sterk og flott ung kvinne fra Valdres. Hun kom til Christiania i 1841 og fikk tjeneste hos gullsmed Herman Øiseth, som blant annet laget en av arvefyrstekronene, på oppdrag fra kongefamilien Bernadotte. Anne kunne hverken lese eller skrive, sies det. I 1843, på Frankrig, fødte hun en sønn, Christian, utenfor ekteskap. Faren var Herman Øiseth, den velstående gullsmeden. Han var gift med niesen sin som døde i 1843. Anne var ansatt i butikken hans og utviklet et kjærlighetsforhold til ham. Hun ble senere kjent under navnet Anne Brannfjeld, en av Norges mest kjente signekoner.

Det var ikke enkelt å få et barn utenfor ekteskap på 1840-tallet. Hun følte seg presset til å oppgi en annen barnefar enn gullsmeden. Hun kjente til en sjømann, Ole Hansen, som nettopp var omkommet og oppga ham, for å beskytte gullsmeden, som lovet å  gifte seg med henne. Året etter fikk Anne nok en sønn med Herman, som kanskje var ”en lystig fyr”. Anne var ikke registrert noe sted som bosatt på Ekeberg før i 1849. Hun kan ha hatt arbeid på Ekeberg gård og blitt kjent med folk på plassene.

Det var ikke med Herman, men den elleve år yngre husmannssønnen Christen Evensen hun giftet seg med i 1849. Han bodde på plassen Ekeberglien, ikke langt fra England og Frankrig. Her tok Anne etternavnet Brannfjeld, praktiserte sine kunnskaper om naturmedisin og ble kjent både som signekone og spåkone. Datidas ”Snåsamann”? På Ekeberglien bodde hun med familien sin i mer enn 20 år, før de flyttet ned til Gamlebyen omkring 1874, der Annes førstefødte sønn startet kolonialhandel i Konows gate. I dag bor Annes tippoldebarn Gudmund Øiseth i Brannfjellveien 69, rett ved siden av Frankrig!

Revet omkring 1880 og senere borettslag

Vi hopper til 1870. Da finner vi Hans Andersen, trolig sønnen til skomaker-Anders, og hans sønn Jørgen, der. Hans Andersen eide plassen og drev den frem til 1880. Da ble den lagt ned og husene revet, og jorda ble beitemark for dyra på Ekeberg.

Jeg har et spesielt forhold til denne plassen. Jeg bor i Brannfjellveien 71 og ville vært nabo til selve husmannsstua, som trolig lå der Brannfjellveien 73 ligger. Hvordan ble Frankrig en del av Brannfjellveien borettslag? I 1932 kjøpte Oslo kommune eiendommen Ekeberg gård. Like etter krigen festet kommunen bort en del av eiendommen til OBOS. 47 tre- og fire-roms to-mannsboliger ble ført opp her mellom 1947 og 1949, såkalte svenskehus, tegnet av arkitekt Narve Ludvigsen. Innskuddet for en tre-roms var 500 kroner den gang.

England lever fortsatt

I 1825 ble plassen England skilt ut fra småbruket Lille Ekeberg, som lå under gården Nordre Munkehaugen, en gård i Ekebergskråningen ned mot Oslo Hospital. Et drama som utspilte seg i 1671 forteller litt om maktforhold og eiendomsforhold på 1600-tallet i det gamle Oslo, som nå het Gamlebyen. Forstanderen på Oslo Hospital, som eide Munkebråten, stevnet borgermester Arnt Hansens enke for å ha tatt Nordre Munkebråten urettmessig i bruk og latt husene ”forderves”, dvs. forfalle og for å ha ”bortført” flere avlinger. Hvordan dette gikk videre, vet vi ikke.

Det var skipstømmermann Johannes Johannessen som forpaktet England, en byggeklar festetomt, i 1825. Fire år senere bodde Johannes Pedersen der. Han var forlover for Lars Iversen da han giftet seg med Karen Pedersdatter på naboplassen Frankrig. Huset som fortsatt står der, ble bygd i 1836. Størrelsen på huset tyder på at plassen ikke var en vanlig husmannsplass, mer et småbruk. Utvendig er stua laftet tømmer kledd med panel, fundamentert på tørrstablet stein. Fra 1846 ble huset brukt som bolig. I 1850 arvet Martin Johannessen plassen, men han overdro den til Christian Christiansen. 16 år senere solgte han det meste til Nils Hansen. På skjøtet ble plassen kalt ”Lille Munkebråten”.

Et kart viser at det var seks hus/husmannsplasser i området i 1861. Dette var i husmannsplassenes storhetstid, som varte til ca. 1900. En boplass ble kalt husmannsplass når det var pliktarbeid for bonden knyttet til plassen. Det gikk stier fra Frankrig/England til Ekebergbråten og Ekeberglien. Det var også en sti til Grønnesletta ved Ekebergveien, og til Simensbråten og Lille Ekeberg. Brannfjellveien nedover fra Vårveien var blindvei inntil 1930-tallet, og nedover mot Ekebergveien var det bare en gjørmete sti.

Familien Salomonsen og England

I 1915 overtok familien Salomonsen den nesten to mål store eiendommen. De betalte 8000 kroner, som var mye penger den gang. De eide huset inntil det ble solgt i 2013.

I uthuset gjemte beboerne motstandfolk, krigsfanger og folk på flukt under krigen. De lå gjemt oppunder taket og kom seg inn og ut gjennom en hemmelig inngang.

Først i 1967 kom det klosett. Bolighuset står på gul liste. Det betyr at det ikke er verneverdig, men det kan ikke rives uten videre eller forandres uten i samråd med Byantikvaren. Da England skulle selges, var prisantydningen 4,2 millioner kroner. Det endte med at naboen, Terje Rondestvedt, kjøpte eiendommen for 5,2 millioner kroner.

Kilder: ”Fra gård til villa” (forf. Dag Jarnøy, utgiver BLF, 1997), ”Lokalhistorie ved Ekebergskråningen” (Dag Jarnøy, 2014, BLF) salgsoppgave for Brannfjellveien 77 (Krogsveen, avd. Nordstrand, 2013), muntlige kilder.

Det var som å skru seg nesten 180 år tilbake i tiden da denne gjengen var på lokalhistorisk vandring på plassene England og Frankrig 30. august i år. Her står deltakerne utenfor boligen på England i Brannfjellveien 77, et hus fra 1836. Guide var lokalhistorikeren Ivar Sekne (i svart T-skjorte i midten). Terje Rondestvedt tok bildet.

IMG_1160

 

Publisert i Ukategorisert | Skriv en kommentar

Hvor er Siemsbråten?

HVOR ER EGENTLIG SIMENSBRÅTEN

Publisert i Ukategorisert | Kommentarer er skrudd av for Hvor er Siemsbråten?

Historisk: Melkekjøreren på Simensbråten

Melkekjører_Simesbråten_juni_15

Publisert i Ukategorisert | Skriv en kommentar

Årsmøteprotokoll fra 30 april 2015

Signert protokoll 30 apr15

Publisert i Nærmiljø | Skriv en kommentar

Invitasjon årsmøtet 2015

Innkalling til Årsmøte torsdag 30 april kl

Publisert i Nærmiljø | Kommentarer er skrudd av for Invitasjon årsmøtet 2015